Helseminister Bjarne Håkon Hanssen satte mandag i gang byggingen av Hysnes helsefort i Sør-Trøndelag.
– Dette er en av de fineste plassene. Her kan du sitte i rullestol og fiske, du kan se på nisene inn i fjorden og Hurtigruten ut av fjorden, sier ordfører Per Kristian Skjærvik i Rissa til TV 2 Nyhetene.
Ventet i åtte år
I åtte år har Rissa-ordføreren jobbet for å skaffe ny aktivitet i Forsvarets gamle anlegg på Hysnes. Ideen har vært å gjøre om området til en rehabiliteringsinstitusjon, og målet er nesten nådd.
Staten går inn med 187 millioner kroner til 40 rehabiliteringsplasser for lett psykiatri og folk med utmattelsessyndromet ME.
Mandag kveld kom helseministeren for å markere at ombyggingen er i gang.
– Jeg håper at vi kan klare å kombinere godt helsefag med natur og kultur på en måte som er litt unikt og spennende, og der arbeid står sterkere enn mange andre steder, sier Bjarne Håkon Hanssen.
Omstridt tiltak
Hysnes helsefort har vært omstridt. I styret for Helse Midt-Norge var flere skeptiske da saken ble behandlet i fjor. Ingen vil la seg intervjue om det i dag.
Nestleder Tove Røsstad beskrev det den gang som et «betydelig risikoprosjekt» og at det «henger i lufta».
– Jeg føler meg veldig trygg på at når Helse Midt-Norge sier at de skal drive det, gjøre det faglig forsvarlig og godt, og evaluere det hele veien, så kommer de til å greie det, mener Hanssen.
Stem på Arbeiderpartiet den som vil. Jeg styrer laaaangt unna det ApePartiet!
Sysselsettingstiltak for Rissa kommune er tydeligvis prioritet nr. 1 for Pølse-Hanssen.
Syke folk gir arbeidsplasser for denne kommunen. Kronisk syke er en ressurs for BHH, og dette var hans valgflesk for sitt kjære Trøndelag!
Å bidra økonomisk med penger til biomedisinsk forskning er tydeligvis ikke så populært. Arbeidsplasser til å pleie de syke kommer i første rekke!
Å gjøre syke, friske gir IKKE arbeidsplasser! Kronisk syke skaper derimot flere arbeidsplasser. Husk AP er Arbeidernes Parti, ikke ApePartiet slik mange skulle tro!
Hvor ble det av ledelsen i LP/ME-forum. Har de gått i dekning? For en ubrukelig gjeng. Herregud, sier jeg. Her er beviset på at møtet var et se meg, hør meg fortellinger og at Pølseministeren måtte hente metervis med tørkepapir.
Hvor er de ansvarlige, for dette møtet??
Nå er det jammen på tide med et regjeringsskifte i dette landet!
Ja, dette helsefortet er etter mitt syn langt mer til nytte som distriktspolitisk sysselsettingstiltak i Rissa kommune enn det er for folk med M.E.
Forhåpendtligvis vil det bli til nytte og hjelp for folk med lettere psykiske lidelser som trenger bistand for å komme tilbake i arbeid. Med fare for å høres ut som en komplett utakknemlig sær pasient mener jeg at dette tilbudet i sin helhet med fordel kunne gått til de psykisk syke. De trenger langt flere behandlings- og rehabiliteringsplasser enn de har nå. De vil med stor sannsynlighet få mer ut av tilbudet enn M.E. pasientene også.
Rare greier dette. Hvorfor i all verden tror de at folk med en nevrologisk sykdom, som ikke får noen biomedisinsk behandling, skal kunne hjelpes med dette opplegget her? Her ser man altså for seg at pasienten kan gå ut i arbeidsretta tiltak uten å få noen behandling for sykdommen som har gjort ham arbeidsufør. Jaja. Lykke til!
Jeg er så enig så enig med deg glama.
Det er så tydelig at valget 2009 begynner å nærme seg, og denne saken gjør meg direkte kvalm. I mine øyener er Helseministeren en av de sleipeste politikerne jeg har opplevd og ikke lite kynisk.
Men ærlig talt. Hva hadde vi egentlig forventet av disse 6 «fantastisk dyktige» representantene våre?!
Møtet som var «såå vellykket».
Er det noe med strategien og fremleggingen og presentasjon av ME saken som kunne vært gjort på en bedre måte?
Resultatet ble en ren tragedie for de som nå hadde håpet på førstevalget: Penger til biomedisinsk forskning! Men dette gir ikke arbeidsplasser og jeg blir kvalm av hele distriktspolitikken til Hanssen, for her er det først og fremst viktig for han å sikre seg nok stemmer til å forlenge sin Stortingsplass og helst fortsette i Regjeringen.
Jeg blir kvalm bare jeg hører ordet «Arbeidepartiet»!
Hei, hei…
-masse penger da gitt!
187mill.
Hadde de fordelt de pengen på oss som er registrert med ME her i landet så kunne det ha blitt en skikkelige utredning/undersøkelse.
Jeg er enig med deg Glama at disse pengene kunne de ha fått til psykisk helse.
Så kunne de ha gitt en like stor pott til biomedisinsk forskning på sykdommen ME.
187 mill kroner. Det er spinnvillt!!
Ikke 5 øre til biomedisinsk forskning. Dette MÅ bety at Hanssen har null greie på ME/PIID. (melkebonden fra nord-trøndelag)
Ja ja vi burde vel være kjempe glade for at de i det hele tatt bevilger penger til ME 🙂 Det er bare så synd at denne psykiatrien ikke hjelper for sykdommen min. 😦
Kanskje vi heller burde ta en prat med enten Stein Erik Hagen (Rimi-Hagen) eller Kjell Inge Røkke?
Helseministeren nekter å hjelpe oss og da bør vi kanskje heller se etter andre muligheter. Jeg er sikker på at både Stein-Erik Hagen og Røkke hadde punget ut med mange millioner, dersom de virkelig forstod problemet vårt.
Dessuten har begge to et horn i siden på dette helvetes Arbeiderpartiet. Så det hadde vært nydelig å fått til et sammarbeid og bare omgått Helseministeren. La han råtne på rot!
Er det noen som har innspill om dette?
Jeg lurer på hvor store ødeleggelser LP-menigheten har skapt ifht. ME-saken. Disse «lykkelige» LP-historiene har helseministeen og staben garantert fått med seg.
Og jeg frykter at denne forbannede Scientologi-organisasjonen (LP) ødela siste rest av seriøsitet. De klarte ialle fall å ødelegge mitt tidligere så gode forhold til fastlegen min, siden han lot seg lure av dette juggelet. (men nå er han heldigvis på vei forbi denne sorte flekken i ME-historien)
Statsråd vil stanse helsesløsing !
Link
Kommentar: Hahaha…. for en GJØK!
Hei,hei Petter!
Må le litt for meg selv. Hva sier du til en tur på helsefarm med fiskestang og mackøl eller rødbrus. Det hadde vært no d. Kanskje vi kan finne arbeidsløsta og hvis vi e rekti heldig. Jo takk den har æ, men mulig vi blir deprimert av hysnes helsefort når kroppen streike når vi kommer telbake. Men da tar vi bare et lp kurs mot symptoman, så e vi kurert.
hei Petter!
Hvordan går d? har du vært på hysnes helsefort? he,he. trodde vel egentlig ikke d.må le litt med meg selv.Tenk at d går an å skrive at vi med ME finner arbeidslyst på hysnes helsefort.
Tror ingen aner hvor mye arbeidslyst vi med ME har. D er jo d største problemet at lysten er der, men kroppen er svunnet hen. Det blir nesten som å si til en lam person, kom deg opp og gå, la oss dra til Hysnes og få lyst til å gå, din krøpling. Sånn oppfatter jeg dette budskapet med Hysnes helsefort.Nei for min del skal de bare legge ned dette helsefortet og bruk pengene på forskning sånn at vi slipper slike uttalelser fra journalister.
d er stille på bloggen din. vi savner deg. Ha en fin dag Petter!
Heisan
Hysnes Helsefort er sikkert et glimrende tiltak for rett målgruppe. Men for ME syke er dette helt håpløst. Ja tenk om de kunne brukt bare 50 mill kr. på biomedisinsk forskning på sykdommen!! Men de (helsedepartementet) synsest tydeligvis ikke vi har fortjent adekvat hjelp. Det må vi erkjænne. Men problemet bunner ut i et totalt misforstått sykdom. Etter at Wyller fikk dokorgrad i ME er døren til biomedisinsk forskning stengt her i landet. Helsedep. henviser uansett alle spørsmål dit og gir fullstendig fa.. i pasientene.
Formen er helt elendig og det er herpesutbrudd. Vet ikke helt hva det er men har hele kroppen full av små blemmer, 10 tusen vis av dem. Kognitivt er jeg nå verre enn på veldig mange år. Derfor er jeg nødt å det helt med ro og bare håpe på at formen snart bedrer seg. Fortsatt kronisk feber, men det henger sammen med at immusystemet mitt har brutt helt sammen. Er for tiden på overlevelsesmodus, men håper jeg kommer sterkere tilbake.
BHH var nok en stor helt for enkelte. For andre var han allerede og beviste så ettertrykkelig hvilken treskalle han er.
Huff petter!
Det var trist å høre at du er så syk. Men jeg sender deg en stor klem sånn at du kan bli bedre. Ja herpessår er ikke farlig men forferdelig vondt. I starten av min ME hadde jeg herpessår i munnen mens jeg slet meg helseløs ut med arbeid og annet til jeg kollapset. Når jeg begynte å ta det med ro og lytte til kroppen ble det gradvis bedre og etterhvert forsvant det. Du vet vel at herpessår er stressår. Kroppen gir beskjed om at nå må du lytte og slappe av.
En god bok hjelper for å stresse ned kroppen med et interessant tema. Men husk å legge deg godt til rette i sengen, ikke sitt oppreist, da blir du verre. Ha en hard pute under nakken og et varmt pledd med dyne over og dusj ofte, puss tennene ofte fordi det er bakterier, bytt tannbørste hvis du har sår i munnen. Jeg garanterer at du blir bedre, og husk å ha lyd og lysdemping. Vet du hvorfor du skal ligge ned i sengen. Jo det skal jeg si deg, det har jeg lært fra å lese om virusangrep fra 50 tallet. Betennelse i ryggraden gir virusangrep i kroppen. Når ryggraden får ro i liggende stilling, jobber immunforsvaret.
Har skjønt at vi må lytte til forskere på 50 tallet, for følger vi rådene i 2010 blir vi ikke gamle. Nei vi skal leve lenge vi Petter, vi må bare få den rette kunnskapen og stole på at biologisk forskning kommer etterhvert.Hvis du får til å sove 12 timer i døgnet hjelper dette og. Når jeg er skikkelig dårlig tvinger jeg meg til å sove 14 timer noen dager og 12 timer må jeg ha hver dag for å ikke få uholdbare smerter.
God bedring petter! Følg dette rådet og jeg tror du er bedre innen to uker.Men ikke frisk,he,he!!!
Hei igjen georgine. Takk for omtanken!
Disse blemmene er veldig små og veskefylte. Så blir de til sår. 100 vis av dem bare mellom fingrene. Nå ser det ut som jeg er helt oppskrapet der, siden de er blitt til sår. Hatt sånne herpesutbrudd før, men aldri så ille som nå.
Fikk de på overkroppen også, men ikke så tett der som mellom fingrene. Pussige greier – skulle nesten trodd det var vannkopper eller noe lignende, men det er da lenge siden jeg hadde det. Disse blemmene er mye mindre.
Inne i en elendig periode, men dette skyldes ikke stress eller aktivitet. Det er rett og slett bare immunforsvaret som har gått på en smell, helt uten videre, men det startet med kuldeperioden og voldsom hjenetåke. Normalt sovner jeg som en stein når jeg legger meg, såfremt ikke smertene er for sterke. Sover 8 timer om natten, mer enn det klarer ikke jeg. Da måtte jeg trolig hatt sovemedisin, men det har jeg aldri brukt og heldigvis klarer jeg meg uten. Paralgin Forte derimot er helt nødvendig i perioder.
Det du skal være klar over når det gjelder herpesutbrudd så kommer de ikke mens du stresser, men gjerne en uke etter, eller en måned etter. Det kan være du har hatt en psykisk eller fysisk belastning for noen uker siden, uten at du helt har tenkt over det. Men ro hjelper. Jeg hadde et herpessår som kom tilbake gang på gang. Min datter har hatt fem herpessår i munnen som kommer når hun stresser. Fikk dette etter kyssesyke og etter tuberkulosesprøyta. Har du tatt influensavaksinen.
Min datter tok den og og fikk utbrudd en måned etter denne vaksinen. Det er så rart dette med at virus som man er vaksinert mot våkner når man tar influensavirusvaksine som er et annet virus. Det er nesten som vaksinevirus våkner når man beveger seg for mye eller stresser for mye. Men for mye er ikke mye for de fleste andre. Når det gjelder mine sår så er de borte, kommer nesten aldri, tror det har noe med at jeg har funnet mitt aktvitetsnivå uten å bli daue sjuk.
Jeg har noen dager jeg blir vedlig dårlig, hvis jeg bruker for mye energi, fordi jeg er så lei av å hvile, jeg tar det helt ut når formen er ganske god, så får jeg svi for det. Så angrer jeg, men så gjør jeg samme feilen igjen. Jeg er blitt flinkere å innrette meg etter denne sykdommen med årene, men det er dager jeg bare blir så lei at jeg bare gir F, for så å dette sammen i sengen med betennelse i rygg og nakke. Huff, jeg vil bare bli et helt menneske igjen, skjønner godt at det er fælt for deg Petter, men det tar et par uker før herpessår gror, så det tar tid.
Første uke er helt jævli så blir det bedre. Det var tannlegen til min datter som sa at det er stressår vi har. En svensk tannlege. Så det er ikke noe jeg har funnet på. De har noe på apoteket som lindrer, spør etter noe å smøre på herpessår, det hjelper. Han sa at immunforsvaret trenger ro og at man lytter til kroppen. Det har stemt med meg det han sa. Min datter og.
Du får ha go bedring og slapp av fremover så lover jeg at du blir bedre. Gjør vi annet enn å slappe av tenker du sikkert. Nei vi gjør vel egentlig ikke det. Det er hardt arbeid for en person med ME å slappe av. De andre går på jobb, mens vi jobber med å slappe av. For det er forferdelig å måtte slappe av, det er mye tyngre enn å gå på jobb. Jeg drømmer om skole og jobb hver dag, og prøver å lete etter muligheter for en særordning hos nav for å ta enkeltemner på universitetet med full pakke med vaskehjelp, hjemmehjelp og det mer hjemme. Det er det jeg drømmer om nå. Men er ikke helt klar ennå.
Må lære meg en del ting om aktivitetsavpasning, og det å ta imot hjelp for å slippe å stupe hele tiden. Vet du mitt aktivitetsnivå er på under 10 % nå. Det er helt jævli. Jeg sa til mannen min her om dagen da jeg kollapset etter å ha vasket to timer i huset uten å ha rørt meg i to uker, at jeg hadde mest lyst til å sette en sprøyte og dø, for jeg er sliten av å ikke klare noe. Men det er selvsagt ikke noe jeg kommer til å gjøre. Men så jævli er dette. I tillegg har vi neglisjeringen av samfunnet om hypokondri og negative tanker. Tenk for et press dette er for oss. Håper ikke noen tar livet sitt på grunna av denne holdningen som foregår. Men skjønner at det kan fremme slike tanker når man blir møtt sånn som mange blir møtt. Nei hold positive tanker,vi skal henge med og holde ut.Klem og god helg!!!
Jeg vil bare jobbe jobbe jobbe, men jeg klarer ikke. Det er så fælt det.
Hei igjen.
Ja, aktivitetsavpassning betyr alt for å unngå tilbakeslag. Men hos meg spiller også væromslag en meget stor rolle. Spesielt lange kalde perioder så det er typisk at formen min er spesielt dårlig på denne tiden av året.
Hei Petter!
Håper du er bedre. Vet du i morges følte jeg meg som en blomst som er i ferd med å visne hen. Jeg sa til mannen min at det føles som jeg skal dø snart. Men vet at jeg ikke skal dø. Denne følelsen har jeg hatt i mange år innimellom, uten å dø, så jeg vet jo at det ikke stemmer.
Tror jeg er litt deprimert over det lille aktivitetsnivået mitt. Jeg har lest en del i det siste for å finne gleder og livskvalitet. Det går mer og mer opp for meg at jeg er veldig invalid, og det er tungt å innse. Jeg vil helst ikke tenke på det, men jeg er nødt for å finne balansen mellom glede, livskvalitet og det som er gjør at jeg ikke klarer å oppleve mestring, utvikling og følelsen av å være menneske og ikke en maskin.
Jeg har tre barn, jeg klarer nesten ingenting sammen med dem. Min mann må stå for det meste. Det er en sorg å se at livet bare ruller forbi meg, uten å leve. Jeg skal begynne å fokusere på det som gjør at jeg føler mestring, og få hjelp til alle gjøremål som jeg kaller hverdagslige sysler som har med hjemmet å gjøre, matlaging kles og annen vasking. Jeg klarer ikke noe av dette hvis jeg skal føle at jeg kan leve små øyeblikk og føle meg som et menneske i utvikling.
Jeg skal prioritere å lese om utvikling av meg selv som menneske og kanskje male litt, f.eks. en dør, selv om det tar lang tid. Når jeg opplever å skape noe for meg selv, være i forandring, da kan jeg kjenne livsgnisten, selv bare for noen øyeblikk, små porsjoner, alt i miniatyr. Det gir mening for meg og det gjør meg til et helt menneske. Klem og god bedring Petter!!
Tror egentlig at jeg har et enormt behov for å høre at jeg mestrer noe. Det er så fort at andre tar meg for gitt fordi de ikke skjønner at små arbeidsoppgaver gjør meg dødssliten, mens det for de fleste er peace of cake. Det er ting de gjør i blinde uten å tenke. Mens jeg må hige etter pusten for små arbeidsoppgaver. Og det er tappende at man får så lite ros når man faktisk gjør noe. Man trenger bekreftelse for alt selv om det er lite for andre. Vi med ME får altfor lite positiv bekreftelse fordi vi er annerledes, og ingen vet hvordan vi har det. Mye av grunnen til at vi mangler bekreftelse ligger i samfunnets oppfatning av sykdommen. Når vi får respekt for at denne sykdommen fins, symptomene er der og energien er manglende, da kan vi være en del av samfunnet uten å gjemme oss. Dette er selvsagt min opplevelse. Mange med ME opplever sikkert dette annerledes.
Beklager at det ble så langt. De som ikke klarer å lese alt får lese stykkevis og delt eller det de orker. Det er godt å sette ord på følelser i vanskelige situasjoner. Det blir så virkelig, og det åpner et lokk som har vært tungt å forholde seg til oppigjennom årene.Klem,klem